World Outreach Mission
Kontor, skole og møtelokaler: Måkeveien 2A, Tønsberg
Postadresse: WOM, Postboks 125, 3166 Tolvsrød.
Telefon (+ 47) 94 171 481 tirs, onsd og torsdag, 0900 – 1300
Foretagsreg.:
NO 971 318 643
Kontonummer:
WOM Misjon 7166.05.50849 /
Livskraft Norge 7176.06.96174 /
Hjelp til Selvhjelp-GA:
9791 10 40844 /
School of Ministry
1503.16.11048
Tlf.
94171481
wompost@gmail.com |

|
 |
November 2003
Historisk begivenhet
Historiens første offentlige vekkelseskampanje i Zinder
5.-9. november arrangerte vi historiens første friluftskampanje på et offentlig sted i Zinder. Vi har ofte hatt slike kampanjer i kirken, men ikke på et offentlig sted. Hver gang vi har forsøkt har vi blitt stoppet av ulike muslimske myndigheter. Denne gangen hadde vi kveldsmøtene i byens største amfiteater / kultursenter.
|
|
|
Harry Mydland ber med noen av de forbønns søkende under de historiske møtene i Zinder
|
Samtidig med kampanjen på kveldene har vi hatt en pastorskonferanse med hva vi tror blir store ring-virkninger. Kirkeledere, pastorer, misjonærer, evangelister m.m kom fra alle de større byene (og mange landsbyer o.l.) i østlige Niger. Alle protestantiske samfunn og kirker var representert. Byer som bl.a. Agadez, Diffa, Maradi, Mayayi osv var representert. Det var også deltagere fra Nigeria (både fra det muslimske nord og det kristne sør) og fra Mali, samt misjonærer fra Frankrike og England. Et par av kirkene som var representert gikk tidligere offentlig ut og
advarte mot helbredelser, tungetale o.l. Denne uken stod de samme kirkelederne sammen med oss og gledet seg med oss når folk ble helbredet. En ny enhet er i ferd med å komme over kirken i Niger.
Konferansens hovedtalere var Harald Mydland og Svein Fikstvedt, begge fra Sarons Dal. De finansierte også det meste av denne konferansen. På formiddagen ble det servert skikkelig solid åndelig mat, bibelundervisning.
|
|
Svein Egil Fikstvedt underviste fra Guds Ord på pastorskonferansen
|
Mydlands kraftfulle forkynnelse og Fikstvedts grundige bibelundervisning gjorde at deltagerne ble både oppmuntret og oppbyggd.
Mange gav tilbakemeldinger om at dette var undervisning de vil ha glede av lenge. En eldre hausamann som ofte har kommet på våre møter sa at den undervisningen og forkynnelsen han hørte denne uken er det beste han noen gang har hørt (Dette burde jeg vel kanskje ikke skrive i vårt nyhetsbrev siden han har hørt meg så mange ganger.) En eldre evangelisk pastor som var Nigers første kristne sa med tårer i øynene at han takker Gud for at vår misjon har kommet til landet. Det som nå er i ferd med å skje er det han har lengtet etter hele sitt liv. Oppsikstvekkende var det at alle menighetene i byen var med.
|
|
Utsnitt av mengden.
|
Tidligere har det vært stor avstand mellom de to evangeliske kirkene. Nå var begge medarrangører. Spennende var det også at det faktisk er vårt arangement som brakte dem sammen. Begge disse menighetene ville stå sammen med oss og måtte derfor legge ned konflikten seg i mellom. Tidligere var skepsis overfor oss en av de få sakene de hadde felles. Vi takker Gud for dette. Vi ønsker å også kunne være til inspirasjon og utrustning for de ytterst få menigehtene som finnes i landet. Målet er det samme: Niger for Jesus og Jesus for Niger.
Demonstrasjon av Guds kraft
Allerede på friluftsmøtet den første kvelden var det flere mennesker samlet enn jeg noen gang har sett på et kristent møte i Zinder. Dessuten var det noe helt nytt for folk at vi kunne forkynne evangeliet fritt offentlig i dette sterkt muslimske landet. Aldri har dette skjedd før i Zinder. Den første kvelden hadde Harald Mydland møtet. Det kom ti syke fram til forbønn. Av disse ti ble åtte momentant helbredet da Mydland bad for dem. Da møtet var over var det stor glede over hva Herren hadde gjort.
Falt ned fra Kamelen
En eldre fulani mann hadde hatt smerter i brystet siden han for flere år siden hadde blitt kastet av sin kamel. Han ble momentant helbredet under forbønnen. En annen mann, en fulaner ved navn Boyi, klaget over store smerter i brystet i lengre tid. Han ble også frisk idet Guds kraft rørte ved ham. Alle utenom to ble også momentant helbredet. De som var vitne til det som skjedde gikk deretter ut og fortalte om det til venner og kjente. På samme måte fortsatte det hver kveld. På byens lokalradio ble det i lokalnyhetene fortalt klart og tydelig at flere kvelder på rad hadde folk blitt helbredet da de kristne bad for dem.
Avslutningsmøte med helbredelser, glede, dans og nådegaver i funksjon
Det siste møtet ble et virkelig møte i frihet. Flere av de tilreisende pastorene fortalte at de aldri hadde opplevd en slik karft og glede noen gang. Gud løftet oss ut av den harde virkelighet som omgir de fleste i Niger daglig. Han gav oss en virkelig smak av himmelen. Vi er takknemlige til Herren etter denne uka, og også til Mydland og Fikstvedt som gav oss masse god undervisning og forkynnelse og gjorde konferansen mulig for oss.
Jonas og Purity :Et trofast par med visjoner
|
|
Jonas på sin nye motorsykkel (klar for oppfølging i bushen) og en fulanihøvding på sitt kjøretøy.
|
Da Jonas og Purity først kom til Tanout etter at hele menigheten hadde blitt spredt p.g.a. Den forrige pastorens oppførsel. Det var bare én mann igjen i menigheten, og vi hadde svært dårlig rykte i byen. Vi var fristet til å legge ned det hele. Vi hadde egentlig ingen å sende. En av verdens største misjonsorganisasjoner la ned sin virksomhet i byen en kort tid før dette skjedde. Også de hadde problemer med sin pastor. Vår menighet var derfor den eneste i et enormt stort område. Vi må dra 140 km sørover, 300 km nordover, 250 km vestover eller 200 km østover for å komme til nærmeste menighet (eller samling av troende.) Etter bønn og vurderinger fant vi ut at det var bedre å flytte Jonas fra byen Dogo til Tanout. Tanout er nemlig en mye større by enn Dogo og er en inngangsport til å nå store områder med nomadiske fulani klaner. Det betydde at Dogo istedet ble uten en menighetsplanter på stedet. Dette var en hard avgjørelse. Vi hadde nemlig et godt forhold til så og si alle der, og mange åpne dører for å forkynne i byen. Dette var en avgjørelse som undertegnede tok, og som sikkert kan diskuteres. Men vi gjør i alle tilfelle det som vi tror er rett og til det beste for Guds Rike. Fram til idag står huset vårt for det meste tomt i Dogo, men vi sender folk dit en gang iblant for å ha møte.
Utholdenhet i motstand
Fra første stund opplevde Jonas mostand i Tanout, noe jeg har skrevet om før. Nå har det gått over et og et halvt år, og menigheten har vokst til ni faste. Ofte er ikke alle disse engang på møtene. En sjelden gang kan det komme 20 – 30 på møte ved besøk utenfra o.l.. Denne menigheten er likevel, som vårt eneste arbeidet i området svært viktig. Fortsatt sliter Jonas og Purity med det dårlige vitnesbyrdet fra den forrige pastoren. Generelt stor motstand mot kristne er også med på å gjøre det vanskelig. Midt oppi det hele fortsetter dette gode paret sitt oppdrag. De kommer selv fra regnskogsområdet i det sydøstlige Nigeria, og har vansker med det tørre og varme ørkenklimaet i Tanout. Dette er virkelige hverdagshelter som trenger deres forbønn. De kjemper en daglig kamp. Og takk og lov: de vinner!
Nomader møter Gud i Tanout
Til tross for all motstanden og det faktum at det ikke er så mange faste medlemmer fra Tanout, så er menigheten i ferd med å få et godt rykte blant nomadene i området. Hver lørdag er det markedsdag i Tanout, og da kommer det titusner av mennesker til byen for å gjøre ukens handel. Mange Fulaninomader kommer innom og får høre Guds Ord. Sist lørdag tok en ny Fulani høvding imot Jesus og ønsket å bli Jesu disippel. Det var nomadene i området som først oppdaget at vår forrige pastor var uærlig (før vi forstod det selv). Vi hadde derfor på hans tid lite kontakt med dem. De er også de første som har oppdaget at Jonas er en ærlig man som elsker Gud og som de kan stole på.
Ardo Baki leder ardoer til Jesus.
En ardo er en høvding blant fulanerne. For rundt et år siden var det 20 fulani krigere som tok imot Jesus i Tanout. De har etter dette ikke kommet særlig ofte til kirken. Noen av dem er innom når de er i Tanout, men de bor jo ute i bushen. Men selv om de ikke kommer ofte, og selv om det er vanskelig å følge dem opp betyr det ikke at ikke Gud er med dem. For en stund siden kom Ardo Baki, en høvding, til Jonas i Tanout. Noen av de som var innom hos oss hadde fortalt ham om at vi vet hvordan man kan bli frelst. Han kom til Tanout og etter at Jonas hadde forklart evangeliet for ham så tok ham imot Jesus og bestemte seg for å bli Jesu disippel. Han ønsker nå å begynne på vår disippelskole for å lære å følge Jesus. Han har to ganger kommet den lange veien til Zinder for å begynne på skolen men vi har utsatt den to ganger p.g.a. at vi ikke har hatt penger til å starte opp. 50-100 andre fulanere venter også på at skolen skal starte opp igjen slik at de kan lære å følge Jesus. Ardo Baki ønsker å ta med seg en av sine tre koner til disippelskolen. (Det resier seg noen problemstillinger her som vi ikke er vant med i Norge.) De andre to er ikke åpne for Gud ennå, sier han.
Ardo Baki ivrer etter å dele med andre.
Ardo Baki har kommet reglemessig til pastor Jonas for å få undervisning. Et par måneder etter at han tok imot Jesus kom han til Jonas sammen med en annen høvding, ardo Makawu. Baki hadde forkynt og undervist for ham, og han ønsket også å ta imot Jesus. Ardo Makawu bestemte seg derfor også får å følge Jesus, og Jonas bad med ham også til frelse. Siden den gang har både Ardo Baki og Ardo Makawu kommet sammen til Jonas for å få undervisning. Sist lørdag da vi besøkte Jonas og Purity i Tanout kom ardo Makawu på besøk. Han kom uten Baki, men han hadde med seg en annen høvding, ardo Juri. Etter undervisning både fra pastor Jonas og et par andre, bestemte ardo Juri seg for å ta imot Jesus. Det er slike kjedereaksjoner vi gjerne vil se. Disse som vi ikke hadde sett på lenge prekte for Ardo Baki, Baki for Makawu, Makawu for Juri. Da vi ble med Ardo Juri og Ardo Makawu til stedet der de for tiden oppholder seg hilste vi på en del folk fra deres klan. Allerede den første dagen han var frelst begynte ardo Juri å forklare evangeliet til de som samlet seg rundt oss. Han var allerede igang med å fortelle det videre. Fra det vi hørte av han forstod vi at ardo Makawu hadde gitt ham mye
undervisning før han tok ham med til Tanout.
Fottur på 2500 km for å lete etter de kristnes Gud.
I det vi skulle til å dra derfra holdt ardo Makawu meg igjen og sa: ”Jeg er så glad for at jeg endelig har funnet det vi så lenge har letet etter. Vi hørte om denne troen deres og den levende Guden deres. Derfor dro vi ifjor ut for å lete etter deres land slik at vi også kunne forstå og tjene Gud. Vi hørte at denne troen kom fra Vesten så vi dro vestover. Vi kom helt til Niamey (900 km fottur) men fant ikke de kristnes land der. Nå er det jo ikke vanskelig for oss å gå så langt, vi er jo vant til det. Vi fortsatte derfra gjennom Burkina Faso og helt til Bamako (over 2000 km). Da vi ikke fant de kristnes land der heller gav vi opp. Vi gikk hjem igjen, ganske skuffet. Men nå har vi funnet det vi lettet etter her, bare noen få kilometer hjemmefra. Gud er fantastisk! Det vi dro for å lete etter så langt unna det brakte han hit til oss. Jeg håper dere nå forstår enda bedre hvorfor vi er så glade for det som har skjedd.” Enkelte har advart oss og sagt at vi ikke må tro på alt disse nomadene forteller oss. Men når folk som er så tydelig sultne på å kjenne Gud forteller en slik historie helt på eget initiativ kan vi ikke annet en å tro det er sant og takke Herren for det. Som dere forstår gjennom dette brevet har vi blant annet mange fulanere som ønsker å komme på et av våre disippelskapskurs for å lære å følge Jesus. Vi har vært nødt til å utsette det p.g.a at vår økonomi har vært trang i det siste.
|
|
På avlutningsmøtet falt den Hellige Ånde over de tilreisende pastorene og forsamlingen ellers.
|
Vi vil sette pris på om du kan være med å be for dette: At Herren vil tale til flere om å støtte dette arbeidet. Kanskje mens du ber taler han til deg også. Fortsett å be for alt dere leser om i nyhetsbrevene. Det er bønn som holder oss oppe.
Tusen takk for forbønn og støtte. Takket være deres forbønn og støtte har vi privilegiet av å bringe de Gode nyhetene til masser av mennesker som ellers ikke hadde hatt mulighet for å høre.
Vennlig hilsen Terje Liverød,
med Solfrid, Anna og Josefine og alle våre gode hjelpere og medarbeidere
|
|





Antall
besøkende i dag:
Besøk:
|